Eg passar dårleg som «rosa-bloggar». Eg skriv om det som engasjerer meg sterkt nok til å vekke skrivelysta til tross for alle andre prosjekt eg har på gang. Med andre ord veldig uregelmessig og veldig lite populistiske tema. Er særdeles lite opptatt av antall sidevisningar, bortsett frå rett etter at eg har lagt ut eit nytt innlegg.
fredag 9. september 2011
Dei harde realitetane i livet...
Har skjønt at eg ikkje er ungdom lenger. Slik er det berre, med opptil fleire medstudentar under 20 år... PE sa så tørt her ein dag: Eg kunne i teorien vore far deira. Sant nok. Å innrømme det er halvvegs til å akseptere det. (-eller noko slikt svada-greier.) Men vi har det fint likevel! Dessutan er det berre eg som greier å gå rundt min eigen akse med hovudet i golvet! He he...
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar